Generelle begreper

Campus. Området der utdanningsinstitusjonenes undervisningslokaler ligger. Noen universiteter/høgskoler har flere campus. Ordet kan brukes både om institusjonens ulike avdelinger innenfor samme by eller om avdelinger i ulike byer i Norge.

Emne/kurs/fag. Brukes mye om en annen. Når du studerer, tar du emner som utgjør en viss mengde studiepoeng. Vanligvis varer emnene i ett semester, med en form for eksamen som vurdering. Studerer du fulltid, vil du ta emner som utgjør 30 studiepoeng på ett semester.

Grad. Er en generell betegnelse på fullført studium fra høyere utdanning. Kan referere til bachelor-, master- eller doktorgrad.

Generalistutdanning. En utdanning som tar utgangspunkt i et fagområde, og kan brukes i flere forskjellige yrker. Noen eksempler på generalistutdanninger er historie, organisasjon og ledelse, litteraturvitenskap, engelsk og matematikk.

Høyere utdanning. Å ta høyere utdanning betyr å studere ved et universitet eller en høgskole.

Introduksjonsemner. Alle studieprogram vil ha introduksjons- eller innføringsemner det første semesteret du studerer. Her vil du få de nødvendige kunnskapene du trenger for å studere videre på studieprogrammet.

Normert studietid. Er den tiden det normalt tar å fullføre et studium, basert på antall studiepoeng eller årstimer. For eksempel er normert tid for en bachelorgrad tre år.

Profesjonsutdanning. En utdanning som er rettet mot et spesifikt yrke. Eksempler på profesjonsutdanninger er medisin, psykologi, farmasi, barnehagelærer og juss.

Semester. Er en halvårig undervisningsperiode. Undervisningsåret er ofte delt i vårsemester og høstsemester.

Studiepoeng. Størrelsen på emnene du tar er målt i studiepoeng. Studiepoengene anslår hvor stor arbeidsmengden er på emnet. På et fulltidsstudium er det krav om at du skal ta 30 studiepoeng per semester, og totalt 60 studiepoeng per studieår.

Studieprogram. Når du skal ta høyere utdanning, søker du deg inn på et studieprogram. Det er en utdanning som er satt sammen av forskjellige emner, slik at du får en spesiell kompetanse når du er ferdig.

Undervisning   

Eksamen

Eksamensperiode. Har ingen offisiell eller fastsatt dato, men betegner perioden før og under eksamener blir holdt, ofte i november/desember og mai/juni.

Eksaminator. Er en fagperson som stiller spørsmål eller gir oppgaver ved en eksamen.

Flervalgseksamen. Er en eksamen som har spørsmål med forhåndsdefinerte svar, hvor studenten må velge mellom svaralternativer.

Hjemmeeksamen. Er en uovervåket skriftlig eksamensform, som ofte går over flere dager. Her kan du velge selv hvor du vil jobbe med oppgaven, og du får bruke alt av relevant pensum du har tilgjengelig.

Mappeeksamen. Er en samlet vurdering av flere oppgaver som leveres i en mappe i løpet av semesteret.

Muntlig eksamen. Er en muntlig utspørring og vurdering av en student. Det vil være to personer som vurderer eksamenen, en eksaminator og en sensor.

Praktisk eksamen. Er en eksamen hvor studenten skal utføre en oppgave for å vise en praktisk ferdighet.

Sensor. Er en fagperson som bedømmer en eksamensbesvarelse.

Sensur. Er en faglig vurdering og bedømmelse av en eksamensbesvarelse.

Sensurfrist. Er en frist for når eksamenskandidatene skal få eksamensresultatet sitt. Ved høyskoler og universiteter i Norge er den generelle fristen for sensur tre uker etter eksamenen er holdt.

Skoleeksamen. Er en skriftlig eksamen som holdes i et godkjent lokale og arrangeres av studiestedet. Skoleeksamener varierer i lengde fra 1-7 timer. Lengden på eksamen blir bestemt i henhold til hvor stort emne er, og om det er andre vurderingsformer i tillegg på det gjeldende emnet.

Utdanningsinstitusjoner             

Fakultet. Er en faglig avdeling under et universitet eller høyskole. Tilknyttede fagfelt er ofte samlet på fakulteter. For eksempel er alle studieprogrammene innen helse og sosialarbeid som Høgskulen på Vestlandet tilbyr, samlet under Fakultet for helse- og sosialvitenskap.

Høyskole. Er en utdanningsinstitusjon som tilbyr studieprogram for bachelor-, master- og doktorgrader, og tilbyr i stor grad profesjonsrettet utdanning. En høyskole er også et senter for vitenskapelig forskningsarbeid.

Institutt. Er en faglig og undervisningsavdeling under et fakultet. Et institutt kan bestå av ett eller flere fagmiljø. For eksempel har fakultetet for helse og sosialvitenskap flere institutt. Et av instituttene heter Institutt for helse og funksjon. Instituttet driver studieprogrammene for ergoterapi, fysioterapi og radiografi.

Universitet. Er en utdanningsinstitusjon som tilbyr studieprogram for bachelor-, master-, og doktorgrader, i tillegg til å være et senter for vitenskapelig forskningsarbeid.

Vitenskapelig høyskole. Er en utdanningsinstitusjon som har spesialisert seg innen ett eller få fagfelt/fagområder, tilbyr studieprogram for bachelor-, master- og doktorgrader innen de aktuelle fagområdene.

Studieløp          

Bachelorgrad – Et studium som går over tre år, og gir 180 studiepoeng. Her vil du få grunnleggende kunnskap innen et fag, og mulighet til å spesialisere deg innen retninger du interesserer deg for.

Mastergrad – Et 2-årig studium som bygger på en bachelorgrad, og gir 120 studiepoeng. Dette er en fordypning videre etter bachelor, som gir deg spesialkompetanse innen fagområdet ditt. Etter fullført mastergrad vil du totalt ha 300 studiepoeng.

Doktorgrad (Ph.D.) – En forskerutdanning som, kombinert med andre oppgaver, ofte går over en periode på tre til fire år. Utdanningen innebærer vitenskapelig arbeid og skriving og fremlegging av en doktoravhandling. For å ta denne utdanningen må du ha fullført en mastergrad.

Årsstudium – Et studium som varer i ett år, hvor man studerer et fagområde. Årsstudium gir 60 studiepoeng, og anbefales for deg som har studert fra før.